REBECCA EUGENIE

9

SA JEG NOE GALT....?

  • 28.04.2017, 22:16
  • //
  • Blogg

Denne bloggen er blitt min arena til å ta opp følelser, problemer og hverdagen. 
For et par dager siden skrev jeg et meget personlig innlegg, som selvfølgelig fikk en god del reaksjoner (!) 
Noe som absolutt var å forvente.. 

Men, da må jeg spørre. Denne ytringsfriheten vi har, hvor langt rekker den? 
Hva er å krysse en grense? 
Dere forstår, jeg mottok MASSE forskjellige reaksjoner på dette blogginnlegget som gjaldt min fars elskerinne (eller samboer som min far kaller det, til tross for utroskap - som faktisk da gjør henne en elskerinne). 

♥ Noen synes at dette var å gå LANGT over streken. Dette burde aldri ha blitt nevnt, noen ble jo tilogmed uvel av det. (Da mener jeg man ikke skal trykke seg inn her, men det er en annen sak....)
Noen tok elskerinnen i forsvar, min far i forsvar og situasjonen i forsvar. Dette selvfølgelig uten å vite hele historien, og hva som har trigget i forkant. 

♥ Noen synes at dette var helt legitimt å skrive, at de forstår mine følelser og behovet for å ytre disse. De har sendt mail, hyggelige kommentarer, forståelsesfulle meldinger og generelt støttet opp om hvor tøft dette faktisk er for meg. 

♥ Men det er også de som synes at jeg har latt de slippe for billig unna, som skulle ønske hele historien kom. Noen mener jeg skal poste bilder, tidligere kommentarer, fortelle grunnlaget til hvorfor jeg skrev det jeg gjorde og få ned alt sammen. 

Dere må vite at ting jeg skriver her ikke blir skrevet i raseri og med tankesløshet. Dette er lest gjennom flere ganger, endret på og gått nøye gjennom. 
For jeg må vite om det er ting jeg kan stå for ! 

Og vet dere hva, når alt er sagt og gjort - så står jeg for det som er skrevet. For jeg er så ekstremt såret. 
Det innlegget var en brøkdel av hva jeg føler, hva jeg er skuffet over og hvordan vi som sitter igjen har det. Alle skal selvfølgelig få lov til å mene akkurat det dere vil om min fremgangsmåte i denne saken. Men det er deres meninger, og jeg har min. 
Dere sitter ikke på hele bilde, så det er selvfølgelig forståelig. Men hadde jeg skrevet hele historien ville det jammen blitt rimelig hett i kommentarfeltet. 



Det er egentlig veldig deilig. For jeg bestemmer her inne. Så lenge jeg ikke bryter lover om personvern, så kan jeg skrive akkurat det jeg vil! 
Uavhengig av hva folk synes om det, meg eller saken. Det er jeg som skal stå for dette. 

Men DU må gjerne få ha din mening. Om jeg sletter deg, så har du tråkket over MIN grense - men du kan forbanne meg så mye du bare orker på din egen profil, din egen blogg eller til dine venner ♥

9 kommentarer

Victoria Larsen

28.04.2017 kl.22:56

Jeg ønsker deg en fin fredagskveld :-)

Victoria

29.04.2017 kl.01:10

Ditt innlegg om din fars elskerinne, var som jeg skulle ha skrevet det selv. Dessverre!

Min far støtet bort oss sine barn, for sin nye famile.

Uvennskapet mellom oss varte til hans død. Og ingen av oss barna kom i begravelsen hans.

Trist. Men det var hans valg, hele veien.

Stå på Rebecca, det tar tid å komme over svik. Men du skal se at du blir sterkere for hver dag, og at savnet blir mindre.

Hilsen fast leser ❤️

Thomas

29.04.2017 kl.01:15

Hmm

Jeg stemmer på å kjøre hele historien..

Jeg støtter deg , jeg støtter at du fortalte historien.

La oss få det litt hett i kommentarfeltet.

Jeg tørr å vedde at han sitter å skjelver i buksene om at hele historien kommer ut.

Hvorfor ikke?

Jeg har selv en bedriten ( unskyld uttrykk ) og mente verden fortjente å høre det.

Ja det er sikkert flere sider av samme sak.

Snur film!

Glenn Skåring

29.04.2017 kl.01:30

Jeg er fortsatt like glad i deg som jeg alltid har vært .....

29.04.2017 kl.10:46

Ha ha!!

Elisa

29.04.2017 kl.17:48

Til Thomas,hvorfor skal han behøve å skjelve i buksene om hele historien kommer ut..Han er ikke den eneste og slett ikke den siste som finner seg en ny og yngre dame...Ganske vanlig nå til dags og som regel med utroskap i forkant..Om ekteskap ikke fungere så hvorfor ikke.Noe ganger må en ta hensyn til seg selv,ikke bare alle andre...Men selfølgelig blir det baluba og mye skitt av det..Går seg som regel til etterhvert, når sjokk og sinne har lagt seg..Voksne barn klarer seg bedre enn små barn ville gjort, når familien oppløses er min mening...

Jeg personlig har bestandig tenkt på andre og slett ikke meg selv...Angrer i dag...JA

Victoria

30.04.2017 kl.12:16

Til Elisa.

Vet du hva! For et motbydelig menneske du er! At du kan sitte der å si at utroskap er helt innafor. Skam deg!

Er du klar over hva det gjør mot de menneskene som blir utsatte? De mister all tiltro og tillit til andre mennesker. De føler deg tråkket på og latterliggjort. Og dette av den personen som de skulle ha stolt mest på.

Og at større barn tar det bedre enn små, hvor har du fått denne konklusjonen fra?

Enhver forskning viser til det motsatte.

Vi får håpe for din skyld at du med tiden får litt empati.

Elisa

30.04.2017 kl.22:36

Victoria:Jeg er slett ikke noe motbydelig mennesker,jeg står for det jeg skrev.Er ikke født i går og tørket under ovnen..Veldig mange som er utro mot partner sin..Det er bare å ta deg en tur på byen en lørdag kveld for eks.hold deg edru og observer...Da kanskje pipa får en annen låt..Jeg har kanskje noen flere år på baken og vet akkurat hva jeg snakker om...jeg bagatellisere slett ikke utroskap men vet det skjer i stor skala..av både kvinner og menn....Kan det være pga dårlig forhold på hjemmebane...?

Empati har jeg i massevis.

Tror bestemt utflyttede barn klare seg bedre, som en 5 -6 åring som opplever skilsmisse....

Klara K

01.05.2017 kl.02:06

Enig med Elisa,

- utroskap er et _symptom_ på ekteskaps-problemer, ikke _årsaken_ til ekteskaps-problemer.

Man kan alltids spekulere om årsaker i slike sammenhenger, det er ikke så interessant, nå når bruddet allerede er et faktum, og "elskerinnen" derved pr definisjon ikke lenger er elskerinne, men en ny kjæreste/partner.

Med dagens skilsmisse-statistikker, (og dine egne erfaringer) bør det ikke være noen overraskelse at noen foreldre vokser fra hverandre, (eller at én vokser fra den andre).

Noen mener kanskje at man bør bli værende i et ekteskap som ikke fungerer "for barnas skyld", men når "barna" er 26! og 15?, så burde det være fullt mulig og kunne avslutte et ekteskap som ikke fungerer, uten at bruddet med ektefellen skal behøve å påvirke forholdet til resten av familien på en slik destruktiv måte vi ser her.

Ekteskapsbrudd er alltids trist, - spesielt for ektefellen som blir forlatt, (om man ikke har gått hvert til sitt)

- men at dette har utviklet seg fra ekteskapsbrudd, til fullstendig familieoppløsning, må nok du ta del i ansvaret for selv.

Vel og merke gikk din far fra din mor, men det er _du_ som har forsaket din far, ikke omvendt.

Skriv en ny kommentar

Rebecca Eugenie

Rebecca Eugenie. Ved kontakt: Beccy90@gmail.com Følg meg på Instagram @REBECCA_EUGENIE Snapchat Rebeccaeugenie Besøk min nettbutikk: www.wallin.partylite.no

Siste innlegg

Bloggdesign

Design fra RRH Webdesign
hits