hits

REBECCA EUGENIE

1

VIL DU VÆRE MIN VALENTIN?

  • 14.02.2018, 11:18
  • //
  • Blogg

Nå skal jeg være en skikkelig klisjé.
Idag er det Valentines Day ❤ Alle hjerters dag.

Noen mener denne dagen er bare tull. Andre bruker den på å fri, feire kjærlighet, dele noe av seg selv og være god mot andre. Uansett hva du gjør ut av den, være seg blomster, servere en kopp kaffe, et brev eller bare en ekstra god klem - så synes jeg det er hyggelig. Det skal ikke være alle mulige forventninger, bare litt ekstra glede. Nå har jeg sett *lei av snø* innlegg lenge på Facebook, så da er det litt hyggelig med kjærlighet på nettet. Hjerter, rødt og vakre ord. Jeg liker det.

Til min kjære valentin.

For 13 år siden sto jeg på døren din med en stor Chupa Chup kjærlighet på pinne, rød i fjeset av forelskelse. Min måte å vise at jeg var glad i deg allerede på den tiden. Du var min første forelskelse og min første kjærlighet.
Vi var mye yngre da, og dessverre så gled vi bort fra hverandre i mange år. Men mirakelet skjedde.
Vi fant tilbake til hverandre. Og jeg er lykkeligere enn noen gang. Nå vet jeg at du valgte å være min Valentin, og jeg din. Du er en fantastisk samboer, en suveren bonuspappa og et herlig menneske. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte Fredrik Alexander. ❤

Happy Valentines alle sammen. Nyt dagen med mennesker eller dyr du er glad i. Det er alle hjerters dag!

1

A KNIGHT IN SHINING ARMOUR

  • 12.02.2018, 12:40
  • //
  • Blogg

Det er jo ingen hemmelighet lenger at jeg går for å fikse meg selv.
Hvorfor skal man egentlig gå rundt i livet å ha vondt?

Det beste er selvfølgelig også tillit, i forhold til kropp og sinn.
Derfor vil jeg anbefale dere Jens, på Klinikk for Alle på Jessheim.
Ikke bare er han amazing som person, men har er så faglig dyktig.

Man føler seg i ekstremt trygge hender når man er hos han, noe man må for å ta tak i sine problemer. Det kan brått hende jeg må gå livet gjennom med mine problemer både fysisk og psykisk, og hva er vel da bedre enn å vite at man kan stole på at en ønsker å ta vare på din helse? Det betyr hvertfall ekstremt mye for meg.

Han får min varmeste anbefaling. Det er til han jeg går med meg selv, og min familie dvs de viktigste jeg har ❤

Les mer HER! om hva de kan tilby deg og ditt liv.

0

TILGI MEG

  • 08.02.2018, 10:05
  • //
  • Blogg

Mange snakker så varmt om tilgivelse. Hvor viktig det er å kunne legge bort sitt hat, sin fortid og sine meninger for å kunne tilgi.

Ikke nødvendigvis for den andre personen eller handlingen, men for en selv.

Ville jeg vært en mer elskverdig person om jeg tilga? Ville jeg følt meg bedre om jeg bare skyver sviket til side? Hadde jeg hatt det bedre da?

Tro meg, jeg har svelget mange kameler. Jeg har sett gjennom fingrene på flere svik enn jeg kan telle på to hender. Jeg har gått i meg selv, kastet de berømte "steinene" ut av min ryggsekk fra fortiden og prøvd å forsone meg med at noen bare ikke vil meg vel.
Jeg har vendt det andre kinnet til, been the bigger person og tatt kontakt for å slippe opp alle vonde tanker og følelser.

Men, noenting kan bare ikke tilgis. Og jo flere dager som går, jo mer innser jeg dette. Ferske sår kan muligens gro, noen sår heles over tid - men noen sår som aldri får gro ordentlig blir til stygge arr som ikke engang tilgivelse kan dekke over.

Jeg hører hele tiden; tiden leger alle sår. Ikke tenk på det, alt ordner seg. Nei. Det gjør ikke det. Noen ting ordner seg ikke. Tiden leger ikke sårene. Tiden som går gjør meg bare mer bevisst på handlinger som er utført, og ikke prøv å si at jeg bare skal skyve følelsene for dem under teppet. For det teppet er allerede fullt av vonde minner som burde vært brent.
Dette vil ikke leges, såret er åpent - og selv med tiden vil det fortsatt være et så stygt arr som vil minne meg på hvorfor det ble sånn i utgangspunktet. Jo lenger bort fra meg hyggelige minner kommer, jo dypere blir denne likegyldigheten min - og jo fjernere blir min tilgivelse. Det er for sent.

Jeg er for sterk nå. Jeg har vært naiv nok!

Denne jenta får du ikke tilbake. Denne jenta har mange usynlige arr du ikke kunne elske henne nok til å bearbeide.

4

ET SÅRENDE LIKE

  • 02.02.2018, 14:15
  • //
  • Blogg

Et lite uskyldig klikk, er det ikke?
Nei. Det er mye mer sammensatt enn som så.

Jeg tror virkelig ikke folk vet makten de besitter med handlingene sine på sosiale medier.

En liten like kan vel ikke skade? Jo. Den kan det. For vet du hva, den lille blå tommelen betyr mer enn du tror.
Ved å bruke denne tommelen så samtykker du til noe. Du gjør en bevisst handling, om å like noe. Noe du må stå for. Vet du egentlig bakgrunnen?
Forstår du egentlig at ved å samtykke, så godkjenner du til mye du ikke vet noenting om.

Jeg husker for noen år siden, så var jeg forbanna fordi man bare kunne kaste deg inn i diverse Facebookgrupper, uten mulighet til å samtykke til det.
For det er virkelig mye på Facebook jeg absolutt ikke vil vedkjenne meg at eksisterer, og hvertfall ikke liker (!)

Men, noen liker. Liker alt. Gjør du egentlig det? Liker du det virkelig? For ved å like det, så regner jeg med at du støtter det.
Jeg kan vel innrømme at jeg tar avstand fra ganske mange pga deres handlinger, og også andres behov for å "like" noe jeg ikke står innenfor.

Det er deilig med å bli voksen. Man kan ta avstand. Man må ikke ha mennesker i livet sitt som har helt andre verdier enn deg selv. Jeg har kuttet ut mange. Også pga deres likes, meninger, likegyldighet og handlinger.

Tenker du deg om, forstår du hvor mye makt kommentarer og likes egentlig gir? Tenk om man hadde kommentert og likt handlinger i virkeligheten og ikke bare på sosiale medier, der kun halvparten av sannhetene er ute. Da ville du nok ikke likt. Du ville nok holdt avstand. Mennesker er jammen tøffe bak skjermen (!)

1

JEG LIKER IKKE SVIN

  • 24.01.2018, 14:25
  • //
  • Blogg

Som dere vet har vi en prinsesse på 6 år. En prinsesse med meninger, full av liv, dyktig på skolen og verdens snilleste.

Vi har også lillebror på 4 år, som nå er god til å gå på ski, blir mer selvstendig for hver dag og som gir de godeste klemmer. Ingen dag er kjedelig med disse to i livene våre.

Og med disse to følger det mange gullkorn og opplevelser. Spesielt når de har venner/venninner på besøk.

Vi satt her en ettermiddag, og vi var 5 stykker til bords. Anabelle hadde en venninne på besøk.
Vi har godt levert, så vi hadde laget en kyllingform i ovnen med grønnsaker og saus. Jeg begynte å ta på til gutta mine, jentene og så meg. Og da jeg skulle ta på til Bellas venninne kom det;

Du, hva er det der? Hun pekte på kyllingbrystet på tallerken. Det er kylling, sa jeg.
Vet du, jeg liker ikke kylling, sier hun.
Åh, hvorfor det da, svarer jeg?

Vel.. Jeg liker ikke kylling fordi det er laget av rumpa til grisen (!) Svarer hun, og Bella sier seg enig.

Jeg elsker disse stundene. Alle små smarte setninger, som kommer fra ingensteds. De har så mye meninger og rart for seg. ❤ Barn er merkelige, herlige vesener som sprer glede.

Vis flere innlegg